Kringkastingsorkesteret gjør suksess med sine "... in symphony"-konserter på Rockefeller, og når norgesvennene og -yndlingene Real Group melder sin interesse... ja, da slår man til. Repertoaret var bredt - men som vanlig var alt like profesjonelt og gjennomført gjort, om det så var Mozart eller Count Basie.
Og det er nettopp Count Basies låter de gjør så fabelaktig bra a cappella - Splanky, Flight of the Foo Birds, Li'l Darling og Shiny Stockings - de må være Sveriges beste og tighteste storband. (Og de eneste instrumentene de har, er stemmene sine.)
Arrene med Kork var også fine. Sangerne ble kanskje litt overdøvet av orkesteret i blant, men ikke irriterende mye. Andre høydepunkter: Deres egne låter "Commonly Unique", "Lift Me Up" og "Who's Afraid of the Big Bad World", i tillegg til et heidundrende arrangement av Mozart nr 40 i g-moll, en Monteverdi-madrigal kombinert med et klaverstykke av Debussy (arr. for orkester), en veldig groovy "Toxic" (ja, Britney-låta) med live-strykere i glissando (noe Britney bare kan drømme om), og ikke minst aller siste låt; Toots Thielemans' "Hard to Say Goodbye" i et nydelig arrangement av Gene Puerling.
Underbara KatarinaJeg har hørt dem live temmelig mange ganger nå, men det er en stund siden sist. Så dette var virkelig et gledelig gjenhør! Det er så mange dårlige vokalensembler der ute. Dette er et av de ytterst få GODE. Det er en sjelden luksus å kunne tilbringe hele torsdag ettermiddag og kveld med slike fløyelsrøster i øret.
Fra prøvene på ettermiddagen
(alle bilder: mine)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar