Siste konsert åpnet med Poulencs sekstett for klaver og blåsekvintett. Mye vekselspill mellom instrumentene, utøverne må være på hugget hele tiden da rytmikken er veldig metrisk; den går i ett og ingen bør nøle et nanosekund. Ingen rytmeseksjon holder tempoet, så alle må bidra til å holde driven oppe. En krevende jobb med så mange innsatser! Men nivået på årets blåsere var intet mindre enn imponerende. Christian Ihle Hadland spilte klaver, og ellers spilte Jacques Zoon (fløyte), Nicholas Daniel (obo), Chen Halevi (klarinett), Audun Halvorsen (fagott) og Marie-Luise Neunecker (horn).
Så var det tid for tre Bacharach-melodier, nok en gang helt vidunderlig vakkert framført av Hilde Marie Kjersem. "Walk on by" var igjen arrangert av Petter Winroth, som virkelig har gjort en utmerket jobb med å sette disse låtene for større og mindre ensembler. "Waiting for Charlie" var arrangert av Jon Øivind Ness, som hadde fått i oppdrag å gjøre det på Milhaudsk vis - Bacharach var jo elev av Darius Milhaud. Det ble spennende klanger, mange dissonanser i strykerne mens bassen hele tiden var tydelig og etter Bacharachs penn. Sånn går det fint an å gjøre det med popmusikk, uten at man endrer låtas sjel.
Etter pause spilte Jacques Zoon Bachs partita i a-moll, BWV 1013. Bach skrev mye kammermusikk i perioden hvor han var ansatt som hoffskapellmester i Köthen, siden fyrsten var veldig musikkinteressert men ikke særlig opptatt av kirkemusikk. Derfor ble det mye verdslig musikk, noe vi selvfølgelig skal være svært takknemlig for. Disse partitaene minner meg om å være på et lite landsted eller et småbruk oppe i ei dalside, kanskje i regn, omgitt av blomstereng og gress på alle kanter, og slå opp vinduene på vidt gap og sette på en plate med Bachs kammermusikk. Det var fint å høre den i kirka også. Litt teknisk trøbbel på de hurtige satsene, men sarabanden var veldig flott.
Til slutt: Instrumentenes dronning. Orgelet! Kåre Nordstoga spilte Poulencs vakre, vakre orgelkonsert sammen med Det Norske Kammerorkester under ledelse av Atle Sponberg. Denne konserten hørte jeg i Levanger Kirke under Okkenhaug-dagene 2008, da også med Nordstoga som solist. Poulenc var ikke så erfaren med orgel da han fikk oppdraget med å komponere denne, så han søkte inspirasjon hos de gamle orgelmestere Bach og Buxtehude. Det kan høres både melodisk og harmonisk. Konserten har sju satser som går over i hverandre, så det er egentlig som en lang sats som bare endrer karakter. Det gir den en helhetlig følelse.
Og stående applaus for Nordstoga og DNK etter Poulenc; årets aller siste framførte verk på Risør Kammermusikkfest.
Dette er nok det jeg kommer til å huske aller best. God, give me strength!
Jeg håper billettsystemet kan endres litt til neste år. At alle de beste plassene alltid er lovt bort til sponsorer og stiftere, gjør det litt håpløst for alle andre, samme hvor parat man sitter kl. ni den dagen i mai når billettene legges ut. Enkelte konserter er så å si utsolgt før man får slippe til hos billettservice. Sånn bør det ikke være. Jeg var heldig, og fikk billetter av min gode venn Kjell til de konsertene som allerede var fullbooket. (På de resterende klarte jeg å grabbe til meg unummererte billetter, med vekselsvis dårlig sikt)
Så var det tid for tre Bacharach-melodier, nok en gang helt vidunderlig vakkert framført av Hilde Marie Kjersem. "Walk on by" var igjen arrangert av Petter Winroth, som virkelig har gjort en utmerket jobb med å sette disse låtene for større og mindre ensembler. "Waiting for Charlie" var arrangert av Jon Øivind Ness, som hadde fått i oppdrag å gjøre det på Milhaudsk vis - Bacharach var jo elev av Darius Milhaud. Det ble spennende klanger, mange dissonanser i strykerne mens bassen hele tiden var tydelig og etter Bacharachs penn. Sånn går det fint an å gjøre det med popmusikk, uten at man endrer låtas sjel. Og så - "God give me strength" fra det UBESKRIVELIGE albumet "Painted from memory", en av verdenshistoriens vakreste plater, signert Burt Bacharach og Elvis Costello. Denne hadde jeg gledet meg aller aller mest til. Og jammen låt det bra. Jeg sier det igjen: Dette må bli plate, det må bli konsertprosjekt, det må bli turné. Bacharach til folket!!
Siste nummer før pause var Darius Milhauds "Le Boeuf sur le Toit", op. 58 - "Oksen på taket", som var noe helt annet enn det jeg hadde ventet. Den åpner med en rhumbarytme og en melodi som er en blanding av easy-listening og filmmusikk - jeg ser for meg en gammel Disneyfilm der mørke kvinner danser med fruktkurv på hodet. Den ble faktisk skrevet til en Chaplin-film, så det er ingen fremmed assosiasjon. Musikken går opp og ned i tempo og legger til rette for en filmatisk og visuell handling. Han drar inn impulser fra tjuetallets Paris, med varietéshow og jazz og dans. Festlig! Og ikke minst - linken til Bacharach er enda sterkere.
Etter pause spilte Jacques Zoon Bachs partita i a-moll, BWV 1013. Bach skrev mye kammermusikk i perioden hvor han var ansatt som hoffskapellmester i Köthen, siden fyrsten var veldig musikkinteressert men ikke særlig opptatt av kirkemusikk. Derfor ble det mye verdslig musikk, noe vi selvfølgelig skal være svært takknemlig for. Disse partitaene minner meg om å være på et lite landsted eller et småbruk oppe i ei dalside, kanskje i regn, omgitt av blomstereng og gress på alle kanter, og slå opp vinduene på vidt gap og sette på en plate med Bachs kammermusikk. Det var fint å høre den i kirka også. Litt teknisk trøbbel på de hurtige satsene, men sarabanden var veldig flott. 
Til slutt: Instrumentenes dronning. Orgelet! Kåre Nordstoga spilte Poulencs vakre, vakre orgelkonsert sammen med Det Norske Kammerorkester under ledelse av Atle Sponberg. Denne konserten hørte jeg i Levanger Kirke under Okkenhaug-dagene 2008, da også med Nordstoga som solist. Poulenc var ikke så erfaren med orgel da han fikk oppdraget med å komponere denne, så han søkte inspirasjon hos de gamle orgelmestere Bach og Buxtehude. Det kan høres både melodisk og harmonisk. Konserten har sju satser som går over i hverandre, så det er egentlig som en lang sats som bare endrer karakter. Det gir den en helhetlig følelse. 
Deler av orkesteret, her oppstilt til fotografering i pausen.
Glade kunstneriske ledere!
Og stående applaus for Nordstoga og DNK etter Poulenc; årets aller siste framførte verk på Risør Kammermusikkfest. 
Dette er nok det jeg kommer til å huske aller best. God, give me strength!
Jeg håper billettsystemet kan endres litt til neste år. At alle de beste plassene alltid er lovt bort til sponsorer og stiftere, gjør det litt håpløst for alle andre, samme hvor parat man sitter kl. ni den dagen i mai når billettene legges ut. Enkelte konserter er så å si utsolgt før man får slippe til hos billettservice. Sånn bør det ikke være. Jeg var heldig, og fikk billetter av min gode venn Kjell til de konsertene som allerede var fullbooket. (På de resterende klarte jeg å grabbe til meg unummererte billetter, med vekselsvis dårlig sikt)Men alt i alt var det en super festival denne gangen også. Takk for i år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar