High five!Svensk-amerikanske Herbert Blomstedt er blitt 84 år, men energien er der fremdeles. Han var sjefsdirigent i Oslofilharmonien på 60-tallet, senere i andre store og kjente orkestre, og er en flittig brukt gjestedirigent over hele verden. Også her i Oslo i kveld, med Oslo filharmoniske orkester. Første verk på programmet var "Vorspiel und Isoldes Liebestod" fra Wagners opera "Tristan og Isolde". Dette er noe av det vakreste Wagner skrev, fullt av ledemotiver og Tristan-akkorder, dissonanser som følger dissonanser og lurer oss til å tenke etter hvor grunntonen er, i en tonalitet og et dristig tonespråk som moduleres hit og dit så gåsehuden spretter fram. Operaen er komponert på siste halvdel av 1850tallet, og et relativt tidlig frampek mot det som skulle bli modernismen i århundret som kom. Dette stykket hørte jeg sist i Risør i sommer, med et litt mindre men absolutt like godt orkester!
Deretter fulgte "Poesis" av Ingvar Lidholm, som ble komponert til Stockholmfilharmoniens femtiårsjubileum i 1963. Dette er tolvtonemusikk for orkester, med mye slagverk, glissando-solo i kontrabassen, instrumentgrupper som freser avgårde i omtrent samme tone - men ikke helt - og strykerne hørtes tidvis ut som en bisverm. Et pianist var også med (Ellen Ugelvik), ikke konvensjonell spillestil - her var armer og albuer i bruk, strenger ble dratt ut, mye greier foregikk nede blant strengene. Dette er en type musikk som egner seg veldig godt live, og ekstra bra fordi Blomstedt livaktig fortalte om opprinnelsen til stykket i forkant (mens flygel ble trillet inn og stoler ble flyttet bort; han hadde god tid!), og ikke minst om forløpet, sånn at vi kunne gjenkjenne de enkelte delene etterpå når vi hørte det selv. Morsomt!
Stand-up!Etter pause var det tid for Tsjajkovskijs symfoni nr. 5. Førstesatsen er ganske mørk, noen sier sørgemarsj, mens andresatsen er langsom og vakker - spesielt må hornistens spill fremheves her, for det var meget bra. Nydelig klang! Oboen og klarinettene kom inn etterhvert, også veldig veldig vakkert. Tredjesatsen var en ganske klassisk tretakter, scherzo, og finalen er en pompøs avslutning som førte til trampeklapp og stående applaus. En fin konsert!
(Jenny B var også der)
1 kommentar:
Ble nysgjerrig på programmet og søkte opp og lyttet til de to siste stykkene hos Naxos, streaming, kan tenke meg at stykket av den svenske komponisten egnet seg enda bedre live :)
Legg inn en kommentar