Første konsert for min del under årets kammermusikkfest i Risør, og attpåtil kom jeg tjue minutter for sent - og gikk dermed glipp av en nyoppdaget obokonsert av selveste Händel.
Årets hyppigste festivalartist, kontratenoren David Hansen fra Australia, framførte en arie fra Vivaldis "Griselda" og en fra Händels "Arminio", HWV 36 - sistnevnte i duett sammen med oboisten Nicholas Daniel. Hansen er lysere og kraftigere enn andre kontratenorer jeg har hørt, han er til tider mer sopran enn alt. Ikke minst beviste han det i fjor da han steppet inn på kort varsel og sang Didos dødsarie. Hansen er teknisk dyktig, og veldig tydelig i de lange og hurtige passasjene. Han tar ikke snarveier. Samspillet med Daniel ble i tillegg morsomt!
Deretter spilte cembalist David Gordon Rondo II av Carl Philipp Emanuel Bach, fra "Sonaten für Kenner und Liebhaber". I de hurtige løpene hørtes cembaloet nesten ut som en synth, det har jeg aldri hørt før. Fascinerende! CPE er helt klart mer spretten enn sin far, og bryter med mange av de tradisjonelle reglene. Det gis også mye rom til utøveren for tolkning.
Så hoppet repertoiret vekk fra barokken og fram til nåtid, med årets festivalkomponist Magne Hegdals Rondo II som er inspirert av nettopp denne vi hørte av CPE Bach. Fine klanger, korte melodiske sekvenser med noen brudd av mer atonale deler som dermed fikk en fin ramme. Korks blåsere fikk nok en gang vist sine kvaliteter, og Christian Eggen ledet musikerne med treffsikker hånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar