Messiaen og KammerKork, Store Studio 03.12.08

Kringkastingsorkesteret har jevnlige kammermusikk-konserter, der én av musikerne i orkesteret står for programmet, samler noen musikere og fremfører verker de har et spesielt forhold til. I kveld var det fiolinist Annar Follesø som hadde ansvaret, og han valgte hundreårsjubilanten Messiaen som hovedkomponist. Selveste Messiaen-ekspert Håkon Austbø trakterte flygelet, Audun Sandvik spilte cello og Bjørn Nyman klarinett.

Konserten åpnet med landsmannen Debussys fiolinsonate (1917), som var det siste han skrev før han døde. Under første verdenskrig var det antagelig viktig å skille seg fra tysk musikk og heller holde på det franske, og i tillegg se tilbake på de gamle klassikerne Rameau og Couperin. Det sies også at Debussy var inspirert av både sigøynermusikk og spansk musikk på denne tiden. Sonaten ble nydelig framført, virkelig vakkert, og jeg kunne høre enkelte senromantiske trekk også - kanskje ikke intensjonen fra Debussys side, hva vet vel jeg, men i enkelte små partier kunne jeg fort ha gjettet at det ble komponert førti år tidligere.

Deretter kom Griegs eneste verk for klavertrio, den ensatsige Andante con moto, som er i høyromantisk stil fra 1878. Klavertrio er en av de vakreste besetningene jeg vet, hvor alle tre instrumenter virkelig føles likeverdige, og det er litt synd at Grieg aldri komponerte mer for akkurat dette. Til gjengjeld er Andante con moto et glimrende verk.

Etter pause var det klart for Messiaens "Quatuor pour la fin du temps", eller "kvartett til tidens ende", som han skrev i fangenskap under andre verdenskrig. Besetningen er klaver, fiolin, cello og klarinett - fordi det var de instrumentene som var tilgjengelige i fangeleiren. De var fire musikere der. Kvartetten ble urframført for medfanger.

I programmet var Messiaens egne notater om satsene med, med beskrivelser av musikken, og det var interessant å lese. Det er fugler, engler og regnbuer, veldig mange farger, og klangene i musikken skaper disse fargene. Og omvendt. Og over det hele ligger en religiøs åpenbaring, som vi kanskje aller helst hører i siste sats når guds barn stiger opp til himmelen og sin fader, illustrert av den stigende fiolinen som spiller i sitt aller høyeste register i pianissimo.

En av satsene er for solo klarinett, og Nyman spilte virkelig flott her - fra det svakeste og nesten uhørbare pianissimo til det sterkeste fortissimo på grensa til det ubehagelige (når det gjelder styrken i tonen), på en og samme tone. Vakker klang i klarinetten, fine melodiske linjer. En sats er for cello og klaver, og dette var også nydelig vakkert - langsomt, langsomt, tiden står stille, helt meditativt. Sistesatsen for fiolin og klaver - kvartettens høydepunkt – er i samme stemning, og det var nesten så man ikke våget å puste på slutten.


Dette var virkelig en alle tiders konsert, og det er rett og slett luksus å gå inn i Store Studio en onsdagskveld og få servert slike ting av noen av landets aller beste musikere. Mer kammermusikk til folket!