Risør kirke kl. 17.30, 26.06.10

Årets siste konsert for vår del. Marc-André Hamelin åpnet konserten med å spille Stefan Wolpes Passacaglia, op. 23, komponert i 1936. Wolpe var svært inspirert av kunstsynet til Bauhaus-miljøet, og måtte i likhet med dem flykte fra Tyskland da nazistene tok over. Han reiste til Wien og studerte med Anton Webern, og denne passacagliaen er et eksempel på hans tilnærmelse til tolvtoneteknikken. Mange fine klanger, mye dynamikk og intensitet - det er flott å sitte såpass nært en mester som Hamelin når han tolker et verk.

Så var det tid for aftenens liederavdeling. Tyske Juliane Banse framførte fem lieder av Franz Schubert og fem av Gustav Mahler, akkompagnert av Roland Pöntinen.

Til slutt kom det som for min del ble høydepunktet på årets festival: Arnold Schönbergs "Verklärte Nacht", op. 4, fra 1899. Schönberg blir som regel assosiert med sin tolvtoneteknikk og ekspresjonisme, men han var aktiv komponerende i mange tiår før han begynte å utforske atonaliteten. Han var sterkt inspirert av Wagner, Brahms og Mahler, og ville gjerne overføre denne klassiske romantikken over i det nye århundret. "Verklärte Nacht" er et slags Wagner-inspirert senromantisk verk for strykesekstett (det er også arrangert for strykeorkester), over et dikt av Richard Dehmel. Schönberg var selv svært forelsket på dette tidspunkt. Verket er det første kjente programmusikkstykke for kammerbesetning.

Når man utvider den tradisjonelle strykekvartetten med en ekstra bratsj og cello, slik at det blir to av hvert instrument, får lydbildet en enda dypere klang. Denne musikken er så inderlig og ladet, og jeg tror sekstettversjonen gir et enda nærere uttrykk enn arrangementet for strykeorkester - som også er veldig vakkert, men der hører man ikke alltid hvert enkelt instrument. Ebènekvartetten hadde med seg Brett Dean på bratsj og Audun André Sandvik på cello, og denne fremførelsen vil jeg aldri glemme - den var så full følelser, så energisk og intens, så inderlig vakker - man måtte bare holde pusten i blant og tørke en liten tåre. Jeg har bare én ting å si: BRAVO!!

Fine dager i Risør i år også. Måtte det bli flere i årene som kommer! Takk for meg.

Fullmåne over Lyngør, 26.06.10