Endelig. Dette har jeg lengtet etter i tre år, helt siden jeg fikk hans debutplate "This is who I am" i bursdagsgave. Med unntak av en kort konsert på Bylarm for to år siden, har han kun spilt en håndfull ganger i Norge - men nå har jo til og med P3 oppdaget han, og det er gledelig at han får så mye spilletid på radio for sin Grand Prix-schlager "Keep on walking" (som ville ha sendt Sverige høyt til topps i den internasjonale finalen om den hadde vunnet i Sverige).
På John Dee stilte han med sin kvartett som i tillegg til gitar, bass og trommer består av han selv på keyboard / synth med mange flotte 80-talls-lyder. Publikum tok godt i mot han, Salem var lykkelig over å spille i Norge, og veldig spent på hvilke låter folk kunne og ikke kunne. Allsangen på "lalala"-delen av "Good song" viste at mange hadde fulgt han siden debuten.
Setlista inneholdt låter fra alle de tre albumene (Dream Girl, It's Only You, It's True, Roxy, Brooklyn Sun, Keep on Walking) , og ble en herlig blanding av groovy 70-talls soulpop og synthpop tatt rett ut fra 80-tallet. Han er klassisk skolert, svært musikalsk, og behersker mange instrumenter (mange!). Og det aller beste er spillegleden, den er ekte, og han utstråler den så intenst. Man kan få mange assosiasjoner, Steely Dan, Stephen Simmonds, Pat Metheny i instrumentalpartiene, vestkystpop/soul fra 70-tallet (Michael McDonald, f.eks), og ikke minst Stevie Wonder. Er dette midt i blinken for meg? JA.
Salem, kom tilbake!!
2 kommentarer:
Vet du, jeg oppdaget denne mannen takket være deg.
og det er et herlig bekjentskap!
Takk! :)
Hurra, så moro! :) Jeg er musikkmisjonær, så det er fint å høre at jeg når fram til noen!
Legg inn en kommentar