Min aller første deLillos-konsert var i mars 1988. Jeg var 12 år, stor fan, og lykkelig da de spilte i aulaen på den videregående skolen i nabobyen. "Før var det morsomt med sne" var akkurat sluppet, deLillos var kortklipte og hadde hvite dresser, og en gjesteartist som sang "På verdens tak" iført sin gamle konfirmasjonsdress. Det slo meg plutselig under kveldens konsert at flere av låtene som ble spilt nå, har jeg ikke hørt live siden den kvelden i mars 1988! Etter dette tok det fire år før jeg var på deLillos-konsert igjen - sånn er det når det kun arrangeres konserter på steder med 18årsgrense - og jeg klarte å snike meg inn ytterligere én gang før jeg ble 18. Men det året jeg fylte 18 og gikk på i allefall fire konserter, ble "Neste Sommer" utgitt, og jeg følte kanskje at de var inne på et litt annet spor fra da av. Mer gitar, mer rock, færre triolåter med piano. En helt kurant kunstnerisk retning å ta, for all del, men jeg var litt lei meg fordi jeg hadde gått glipp av liveopptredener i "Hjernen er Alene"-tiden.
Derfor var det veldig morsomt å høre deLillos'85 i kveld, tjue år etter den første konserten. De fikk virkelig bevist at trioformatet passer dem perfekt, og særlig på de eldste låtene. Det er så mange fine låter! Høydepunktet fra "Suser avgårde" var nok "Knut (er det sant)" - hvilken kanonlåt altså. Fra "Før var det morsomt med sne" kom "Anonym", "Nei ikke gjør det", "Jeg vet nok ikke", og ikke minst "Avismannen" - denne versjonen var helt sprakende av energi og kraft, Neil Young og transelignende suggesjon. Herlig!! Fra "Hjernen er alene" kom bl.a. "Lebestift" (vis meg andre band som synger om hjemmepermanent!!) og "Balladen om Kåre og Nelly". Fra "Svett smil" kom bl.a. "40 mil ute". Fra "Varme mennesker" kom "1984", ett av ekstranumrene.
Og en av mine personlige favoritter: "Hva har du tenkt", der Rune Lindstrøm synger omkvedet. (Men hva hørte jeg, til min store skrekk? En stygg grammatisk feil har dukket opp, og den forandrer jo både melodi og rytme! Nå sang han "Hva har du tenkt TIL å gjøre nå" - og det er en mer og mer vanlig språkblemme som jeg skulle ønske deLillos kunne droppe først som sist.)
En ny låt ble presentert, "Dynamo". Den kommer på det nye albumet i februar, og var i riktig fin klassisk deLillos-stil. Og mot slutten av konserten kom eks-gitarist Lars Lundevall inn til stor jubel fra publikum. "Glemte minner" ble spilt (og la meg bare skyte inn at denne låta har litt for mye til felles med en låt av Kurt Foss og Reidar Bøe til at det kan være tilfeldig.. mer om det når jeg har forsket litt).
Mange ekstranumre er et must på deLillos-konsert etter at publikum har ropt "mere! mere! mere!" en stund, og følgende låter kom som perler på en snor: "Neste sommer", "1984", "Sveve over byen" (kjempefin!!), "Hjernen er alene", "Kokken Tor", "Stakkars Oslo" og "Min beibi dro avsted". Salen kokte, det var allsang på så å si alle låtene gjennom hele konserten, og alle var så glade at man ikke klarte å bli irritert på de som alltid dytter og brøler og søler øl.
Min ungdomsfavoritt holder seg virkelig godt. DeLillos har pepp nok til å fortsette i mange år til, og jeg gleder meg allerede til neste konsert - som blir min fjortende, om jeg ikke tar helt feil.
Forresten, her er to velmenende tips til Rockefeller:
*Rens teppene oftere, det lukter ikke godt der inne. Det eneste negative med røykeloven er at man plutselig kjenner alt annet som lukter vondt - alt som ble overdøvet av røyklukta før. Ikke at jeg klager på røykeloven altså, den er noe av det beste som har hendt meg.
*Ikke spill en samleplate med norsk musikk før en deLillos-konsert. DiDerre og Postgirobygget er virkelig ikke oppvarming, det er bare deprimerende. (Til gjengjeld blir man jo enda gladere når livemusikken begynner, kanskje det var hele poenget? hehe)
5 kommentarer:
Min første var omtrent på same tid, dei spelte i aulakjellaren på universitetet på Karl Johan. "Nei, ikkje gjør det, ikke gjør det her som alle ser på..." Deilig naivitet.
De behersker denne "naivt på overflaten men svært dypt når man hører etter"-greia som veldig få andre norske band har klart. Til tider stor poesi, virkelig. Etterfølgerne/kopistene er bare platte.
Eg såg deLillos-85 på Målrock i sommar, og det var fantastisk! Dei er så bra i levande live! Men når eg først har sett eit band ein gong, så føler eg liksom at eg ikkje treng å sjå dei fleire gongar. (Men no har ikkje eg det same nostalgiske forholdet til deLillos som deg, då:-) Min kjære Knut var òg på Rockefeller, og det var deLillos-konsert nr. 8 for han, så du slår han glatt, trass i at han var på sin første deLillos-konsert månaden før deg, i februar 1988;-)
Ikke noe nytt at de synger "Hva har du tenkt TIL å gjøre nå.."
Det kan du jo høre allerede på Kjerringvikdemoen!
DeLillos er nok fullt ut klar over det språklige krumspringet. Kanskje det til og med heter slik på deres kanter :-)
Ragnhild: Ja, de er veldig bra live, og det er så morsomt å høre dem som trio igjen!
Anonym: Spiller ingen rolle, det er en irriterende språkfeil, en av mine "pet peeves". Kanskje bare slått av "Å ha brukt for", som mange sier. Forøvrig synes jeg det låter finere på "Hjernen er alene"-plata, der er ikke den dumme til'en med :)
Legg inn en kommentar