Og før noen skvetter himmelhøyt og blir sjokkert over at jeg kan si meg ferdig med noe som helst i samlingen min - det er plateprosjektet jeg sikter til; der jeg går gjennom alle platene i samlinga. Den siste uka har det gått bare i Beatles, men i går hørte jeg meg gjennom de siste - og nå i skrivende stund er jeg over på Beck. Jeg har en del av Beatlesplatene mine på vinyl. Ikke alle funker like bra på CD. Abbey Road, for eksempel. Og plateprosjektet gjelder jo først og fremst mine CDer. Men da jeg hørte gjennom Let It Be, fikk jeg plutselig et intenst behov for å høre på Magical Mystery Tour og Yellow Submarine-platene - og disse har jeg i et småobskurt dobbeltalbum-format kjøpt i Russland i 1995 (bildet over). Med russisk skrift. Samme tegninger, samme coverart - men med russiske bokstaver. Det er år og dag siden jeg har hørt på dem. Men ÅÅÅ så mange fine låter! "Fool on the hill", "Your mother should know", "Flying", "I am the walrus", "Baby you're a rich man".. og "Strawberry Fields forever" naturligvis, men den hører man jo litt oftere. Plata ble Grammynominert i 1968, og fikk mye bedre mottagelse enn filmen med samme navn.
Denne bussturen har jeg vært på. Magical Mystery Tour rundt i Liverpool, barndomshjem, Strawberry Fields, Penny Lane.
Yellow Submarine-plata er også flott - "Hey Bulldog", "It's all too much", "Only a northern song"... Og hele b-siden med George Martins flotte filmmusikk som delvis kunne vært fra en BBC-tvserie. Jeg har tydeligvis hørt mye på denne, for den sitter bom fast til tross for noen års fravær.
Men som sagt - nå er det andre boller og jeg følger alfabetet videre; Beck, Belle & Sebastian, Rhian Benson, Bent, Björk, Black Sorrows, Mary J Blige - og så en hel haug med Bowie. Becks "Sea Change" har enkelte Nick Drake-trekk, i allefall på de minst instrumenterte låtene.
Eller kanskje jeg fortsetter med Chopin før Bowie. Jeg lengter nemlig til Brahms og Schumann nå.
3 kommentarer:
Vilken cool rysk utgåva av skivorna! Och vad härligt att ha lyssnat på så många bra Beatles-låtar.
Stilig med den russiske utgaven, ja!
'Fool on the hill' tror jeg egentlig er den fineste Beatles-låta jeg vet.
JennyB: Ja, jeg kan jo egentlig disse låtene ut og inn, men det er så lenge siden jeg har hørt gjennom alle nå. Herlig!
Britt Åse: Den er knallfin. Og spilles altfor lite i radio. Den er fin med Singers Unlimited - også har Sergio Mendes & Brasil '66 en ganske kul versjon!
Legg inn en kommentar