Denne platen ble spilt inn i august 1979, nøyaktig ett år før Bill Evans døde, og ble dermed den siste studioplaten han gjorde. Hans faste trio på den tiden bestod av Marc Johnson på bass og Joe LaBarbera på trommer, og i tillegg hadde de med Larry Schneider på sax og Tom Harrell på trompet. Kvintettformatet der sax og trompet veksler på å kjøre oktaver og sekster i melodistemmen, er noe av det mest klassiske i jazzen - typisk Kenny Dorham/Joe Henderson-stil. Evans selv veksler mellom piano og el-piano.
Bill Evans studerte de store klassiske 1900tallskomponistene, Debussy, Stravinsky og Milhaud da han var ung - og etter at han traff Miles Davis og begynte å spille med han, introduserte han Miles for Ravel, Rakhmaninov og Khatsjaturjan - som passet bra inn i Miles' modaljazz og bidro til å utvide hans klangverden og kjennskap til klassisk musikk ytterligere.
Miles beskrev Bill Evans' pianospill som et krystallklart vannfall. Sammen spilte de inn omkring ti plater i løpet av et års tid, før Evans forlot Miles for å danne eget band. Dog kom han tilbake for å spille på det som skulle bli Miles virkelige gjennombrudd, nemlig "Kind of Blue" fra 1959.
Tilbake til "We will meet again" - den inneholder 8 låter, deriblant den kjente tittellåten, som her presenteres i en soloversjon. "For all we know" av Joe Fred Coots er også klaver solo, og den eneste låta som Evans ikke har skrevet selv. De fleste låtene er lange, omkring ti minutter, noe som typisk nok ikke gjør dem veldig spillbare i dagens kommersielle radiostil. Desto større grunn til å kjøpe den selv. Den er en virkelig praktfull plate, full av lyriske melodier i Evans' helt spesielle og vakre tolkninger.
Høydepunkt: "Bill's hit tune", som finnes i trioformat på youtube:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar