I dag var tiden inne. Favorittvårplaten (delt første plass med Saint Etienne) ble funnet fram og spilt seks ganger i løpet av dagen. Dette skjer på omtrent samme tid hvert år, når sola skinner og balkongen er gjort klar til bruk, og følelsen er like vidunderlig hver eneste gang. Ingen annen plate får fram den helt spesielle lykkelige vårfølelsen, selv om hovedpersonen står i regnfrakk i pøsregn på coveret. Jeg snakker om Marvin Gayes "What's going on" fra 1971.
Det er temmelig nøyaktig ti år siden jeg kjøpte den. Jeg jobbet i en av byens platebutikker, og hamstret klassikere. Det var den første våren i egen leilighet, og denne hadde balkong med utsikt over byen helt ned til fjorden. Jeg tilbrakte mye tid der ute, og Marvin Gaye croonet ut mellom de tynne flagrende gardinene i kveldssola.
Plata åpner med tittellåta, "What's going on". Det magiske lydbildet er der helt fra første stund - klangen, orkesteret, den groovy rytmen, koringen, harmoniene, melodien, Marvins fløyelsmyke stemme. Slik fortsetter det gjennom hele plata. Låtene henger sammen, bygger på samme tematikk, det er som en suite med satser. Starten på sang nr. 2, "What's happening brother" er lik som slutten på sang nr. 1. Dette er et godt eksempel på en plate som må spilles i sin helhet, og i den rekkefølge som Marvin har gjort den i. Jeg har aldri registrert *når* det kommer en ny låt - for meg går det i ett helt fra begynnelsen og til "Mercy mercy me" er ferdig - etter det forandrer den litt karakter. Da kommer en låt ("Right on") med litt mer latino groove, fløyter og rytmer, og det kunne ha vært en Santana-låt fra ca "Inner Secrets" (1978) eller "Marathon" (1979), blandet med Joni Mitchells "Woodstock" (!).
Tilbake til lydbildet. Det er mye klang, en veldig åpen romfølelse, svevende og drømmende, ikke ulikt klangen på Pat Metheny Group-platene. Det er en "trygg" stemning takket være strykerne og orkesteret; jeg får assosiasjoner til 70-tallets tv-show med de store balladene og Grand Prix og Bacharach og Monn-Iversen. Bruk av congas gjør låtene groovy og fine å danse til. Låtene består i stor grad av maj7-akkorder, 9-, 11- og 13-akkorder, 4&6-forholdninger, alt som skal til for å få det litt følsomme og melankolske preget. Melodilinjene er veldig rolige og fine, Marvin har lange toner der stemmen hans kommer fint fram, mye falsett. Melodiene er litt vemodige, det er veksling mellom dur og moll, låter som har gått mest i dur slutter kanskje i moll. Tekstene er også preget av dette, "There'll come a time when the world won't be singing, flowers won't grow, bells won't be ringing (...) When I look at the world it fills me with sorrow.." - ganske dystert, men akk! så vakkert. Sorgen i tekstene blir fremhevet av den nydelige musikken.
Siste låt, "Wholy holy" er tilbake i samme beat igjen, og helt mot slutten oppsummerer den ved å ta opp platens musikalske tema - nemlig slutten på "What's going on" og starten på "What's happening brother". En virkelig formfullendt plate!
Dette er pensum for enhver låtskriver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar