Kork hadde en helrussisk ettermiddag i aulaen, som den nest siste superlørdag før de flytter disse konsertene til operaen i tre år (aulaen skal pusses opp). De åpnet med Glinkas overtyre til operaen Ruslan og Ludmilla, som er en av de første russiske operaer. Glinka regnes på en måte som den russiske klassiske musikks far. Overtyren er sprudlende og festlig med mange og lange raske løp. Man blir nesten andpusten av å høre på.. Og det er vakre sidetemaer og dundrende pauker og alt en riktig operaovertyre skal ha.
Deretter kom pianisten Christian Ihle Hadland fram for å spille Rakhmaninovs andre klaverkonsert. Og om Glinka er den russiske musikkens far, bør Rakhmaninov være den russiske musikkens yndlingssønn - for dette er så vakker musikk at man sitter konstant med gåsehud. Pianoet åpner det hele med noen forsiktige og litt dystre akkorder som øker og øker i styrke, og deretter kommer hovedtemaet i orkesteret mens pianoet buldrer under. Rakhmaninov drar til med kraftig dynamikk og lange og vakre melodilinjer, mye av det i nokså dype registre for strykerne, og pianisten får virkelig briljere i alle tre satser. Og det gjorde han, den unge mannen. Det var ellevill trampeklapp og stående applaus, velfortjent så absolutt, og som ekstranummer spilte han Schumanns "Träumerei" fra Kinderszenen.
Jeg måtte stikke i pausen for å rekke å spise middag før operakinoen.. men jeg er helt sikker på at avdeling to var vakker også - det var nemlig Tsjajkovskijs symfoni nr. 6, Pathétique. Kringkastingsorkesteret er og blir et glimrende orkester.
2 kommentarer:
Vilken fantastisk konsert! Jag gillar både Glinka, Rachmaninov och Tjajkovskij. Önskar jag hade varit med dig!
Ja, du skulle vært der! Jeg fikk jo ikke hørt Tsjajkovskij, men de som var igjen etter pausen var svært svært begeistret.
Legg inn en kommentar