Konsertåret 2008

2008 var virkelig et konsertår. Selv om flere planlagte konserter ble avlyst (Police på Valle Hovin + Lauryn Hill, og jeg stod over Risør kammermusikkfest), hang det til enhver tid minst tre ubrukte konsertbilletter på kjøleskapet mitt.

Januar:

Jazzlegender på Blue Note i New York - Joe Lovano og McCoy Tyner. Stas.

Mine helter i Carnegie Hall - Ian Bostridge og Thomas Quasthoff sang Schubert. Nydelig.

Og The Real Group jammet med Kringkastingsorkesteret på Rockefeller.

Februar:

Salem al Fakir spilte på Sentrum Scene og jeg var selvsagt der.

Mars:

Palmesøndag hørte jeg Matteuspasjonen med Oslo Domkor i Trefoldighetskirken.

April:

Et av årets virkelig største høydepunkter: James Taylor i Oslo Konserthus. Vidunderlig.

Fin russisk konsert med Kringkastingsorkesteret i aulaen.

Mai:

Ingen konserter (!?), men en feiende flott La Boheme på Gimle Kino - direkte fra The Met.

Juni:

Monteverdis "L'Orfeo" i operaen.
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)

Og en veldig fin jubileumskonsert i Levanger kirke med musikk av Paul Okkenhaug.


Juli:

Springsteen & E Street Band på Valle Hovin.

Nils Petter Molvær på Rockefeller.

En av mine favoritter, k.d.Lang, spilte på Sentrum Scene. Jeg har hørt henne før, i New York i 2004, og nå var det med en litt annen besetning. Kjempefint.

Chicago spilte sine 60- og 70tallshits på Sentrum Scene.

August:

Jazzlegenden Paul Bley spilte i Kulturkirken Jakob.

Oslo Kammermusikkfestival hadde Beethoven-dag i Slottskirken.

Fine fine Stacey Kent og mannen Jim Tomlinson hadde konsert på Chat Noir.

Og Ravi Coltrane var på Nasjonal Jazzscene Victoria.

Werner Güra fremførte Schuberts Winterreise i sal 2 i operaen.

Og Marita Sølberg holdt nydelig recital i samme sal.

September:

Den store Zubin Mehta i Roma. Lovely.

Bach- og Vivaldi-kammerkonsert i en kirke i Roma.
Formiddagskonsert i Wigmore Hall, London: Beethoven-trioer.

Stevie Wonder... i Vikingskipet på Hamar av alle steder. Høydare!

Oktober:

Verdens beste klarinettist, Martin Fröst, spilte Mozart i konserthuset.

Randy Crawford og Joe Sample - og ikke minst Steve Gadd - i konserthuset.

Paul Okkenhaug-dagene 2008 i Olavshallen og i Levanger kirke - mange fine konserter.

Mozarts Titus i Den Norske Opera - morsomt!
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)

November:

Aimée Mann på Rockefeller.

En gammel helt: Joshua Redman spilte med Trondheim Jazzorkester på Nasjonal Jazzscene Victoria.


Thora på Rimol på hovedscenen i Den Norske Opera
(Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett)



En stor opplevelse: Bryn Terfel og Malcolm Martineau i Bærum Kulturhus.

Oslo Domkor fremførte Monteverdis vakre Mariavesper i Trefoldighetskirken.

Desember:

Nydelig Messiaen-konsert med musikere fra Kringkastingsorkesteret i Store Studio.



Samt en bildeløs deLillos-konsert på Rockefeller - kjempefin!



Nøtteknekkeren i operaen...



Neo Dada og Jolo el Grantre ristet løs med The Luxury Band på Parkteatret


- og i tillegg var jeg på Young Neils' bittelillejulaftenskonsert på Rockefeller, men det har jeg glemt å skrive om. Dessuten tre-fire operakinoer i tillegg til den nevnte La Boheme. (Og flere konserter som jeg også har glemt å skrive om.)

Adventskalender: 24. desember

Da er det tid for siste luke, og der finnes den ultimate julemusikken: Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach. Én kantate for hver av dagene i romjulen. Det er særlig to innspillinger som utmerker seg, og den aller ALLER fineste er John Eliot Gardiner sin fra 1987, med Anne Sofie von Otter, Anthony Rolfe-Johnson m.fl. Den andre er René Jacobs sin med Andreas Scholl, Werner Güra, Dorothea Röschmann m.fl. fra 1997. Enjoy!

God jul alle sammen!

Adventskalender: 23. desember

Karl Richter var den ledende innen tolkning av Bachs kantater, oratorier og pasjoner inntil John Eliot Gardiner kom på banen. Richter brukte ganske stort orkester og kor, dramatiske solister (ofte operasangere), sakte tempo - alt helt motsatt av hvordan trenden ble et par tiår senere.

Man kan diskutere hva som er riktig og galt, hva Bach hadde ment, om "coro" betyr at de fire solistene synger samtidig eller om det betyr at det skal være et kor på 50 sangere. Eller man kan bare glemme hele diskusjonen og nyte musikken, om det er Richters seige, Harnoncourts kjølige eller Gardiners vakre tolkning. Og akkurat i dag lar jeg meg sjarmere av Richter.

Adventskalender: 22. desember

Denne juleplata hadde jeg ikke kastet et blikk på hvis jeg så den for første gang i dag. En helt ordinær og småschizofren samleplate, ikke ulik alle andre i genren. Men det var min første juleplate som ikke var Putti Plutti Pott, Reisen til julestjernen og den slags - og på den tiden (1992) hadde man slett ikke tilgang til det utvalget som finnes nå, ikke hadde man internett, og det var noen mil til nærmeste akseptable platebutikk. Og der jeg bodde hadde vi kun NRK, ikke en eneste musikkvideokanal. Dette var også før p3 kom til verden. Musikk-inputen via media var med andre ord begrenset, med mindre man var nysgjerrig og gikk inn for saken. Så dette er nostalgi for meg, helt uavhengig av musikksmaken min egentlig:

• Band Aid - "Do They Know It's Christmas"
  
• Carpenters - "Sleigh Ride" (dette er årsaken til at jeg for alvor oppdaget Carpenters!)
• Spike Jones - "All I want for Christmas is my two front teeth"
  
• Vanessa Williams - "Have yourself a merry little Christmas" (dette er Vanessa Williams fra Ugly Betty, ikke Rhonda fra Melrose Place, sånn som jeg trodde. De har samme navn)
  
• Mel Tormé - "The Christmas song"
  
• Bing Crosby - "White Christmas"
  
• Slade - "Merry Xmas everybody" (skjønner dere hvorfor jeg kaller plata schizofren??)
  
• Sharon Bryant - "Silent Night" (denne irriterte meg litt)
  
• Ella Fitzgerald - "Winter wonderland"
  
• Chris de Burgh - "A child is born" (ikke Thad Jones sin altså! Det ville forresten vært skummelt...)
  
• Dinah Washington - "Old santa"
  
• Og til slutt, naturligvis: Abba - "Happy new year"

Omtrent halvparten har gjort seg fortjent til en plass på en bra juleplate. Men i dette tilfellet tar jeg ukritisk i mot resten også, med åpne armer. F.eks. Slade!! Det morsomste er når sangeren vræler "Iiiit's CHRIIIIIISTMAAAAAAS" mot slutten. Da kan julefreden senke seg...

Det hadde vært interessant å vite hvem som hadde satt sammen denne plata. Radio 1, Polydor/Polygram, 1992? Det er virkelig en underlig blanding.

Adventskalender: 21. desember

Messias kommer man ikke utenom. Opprinnelig er det ikke julemusikk per definisjon - teksten er hentet fra forskjellige steder i bibelen, ikke bare i juleevangeliet - men allikevel er det rundt juletider man helst hører dette verket. Et av Händels mesterverk; jeg synes dette er mye finere enn hans operaer og oratorier. Jeg har valgt ut en innspilling som er tjue år gammel, men den holder seg godt. Det er Trevor Pinnock som leder English Concert & Choir, og solistene er Arleen Auger, Anne Sofie von Otter, Michael Chance, Howard Crook, og John Tomlinson.

Thaïs på The Met via Gimle kino 20.12.08

Mon dieu!!! Det er vanskelig å finne ord når man skal beskrive Metropolitans oppsetning av Massenets opera Thaïs. Særlig fordi superstjernene Renée Fleming og Thomas Hampson hadde hovedrollene - man skulle tro denne operaen var skrevet for dem. Noe så nydelig er det lenge siden jeg har hørt.


Og "Meditation" - fiolinstykket som har hatt slagerstatus i alle de år og vært gjenganger i Ønskekonserten og som ekstranummer - å få høre det i sin rette sammenheng, som musikalsk beskrivelse av konverteringen Thaïs gjennomgår fra kurtisane til nonne, var intet mindre enn tåredryppende. Temaet kommer igjen flere ganger, og på slutten når hun ligger for døden og hennes elskede nærmest forlater sin tro for å elske henne til det siste, må man jo bare gråte av den nydelige musikken og all lidenskapen og døden og sorgen og gleden.


Jeg er så glad for denne idéen om å kringkaste opera direkte på denne måten at jeg kan ikke få sagt det nok. Å få høre så vanvittig profesjonelle utøvere på nært hold, virkelig oppleve deres gode skuespillerkunst i tillegg til sangtalentet, er pur luksus. Repertoarmessig kan de virkelig gjøre hva som helst, hva som helst, og jeg fryder meg. Ukjente ting, veldig kjente ting, alt blir fint når man sitter der og suger til seg opplevelsen.


Etter jul blir det veldig mye flott om Gimle velger å sende alle HD-operaene - Nathalie Dessay, Angela Gheorghiu og Puccini og Bellini og Gluck. I'll be there!

Adventskalender: 20. desember

I dag er det ikke bare én plate, men flere - vi tar herved for oss juleplatene fra John Eliot Gardiners Bachkantateinnspillinger på Soli Deo Gloria. Felles for dem er at de er enkle (ikke doble), at de har et barn på coveret, at de inneholder kantater skrevet for søndagene omkring jul - og at de er nydelig vakre, akkurat som alle de andre platene i denne serien.

Jolo el Grantre & The Luxury Band feat. Neo Dada

Den neodadaistiske prins i toppform

Jono el Grandes julekonsert på Parkteatret bør bli en årlig tradisjon, om det ikke allerede er det. Når det nærmer seg jul, og det begynner å vokse granbar ut av hoftene til Jono, forandrer han seg sakte men sikkert til Jolo el Grantre - halvt nisse, halvt juletre.





The Luxury Band har gjennomgått noen forandringer utseendemessig også - Terje har droppet bestemor-nattlua til fordel for hatt og Carly Simon-hår, Dr. Løk har fått brunt skjegg og langt hår med pannelugg samt tonet ned mønsteret i skjørtet en smule, Clackraphoduzzamella von Galgrypotti har droppet prestekjolen og heliumsballongene i håret (rett og slett klippet det av seg), Ace of Bass er nylig avdød og ser sånn ut også, der han står og spiller, og pianisten er byttet ut i sin helhet. En strykekvartett og en fagottist i Rosa Panter-outfit entret scenen etter pause.




I tillegg var det den neodadaistiske prinsen Neo Dadas 92årsdag, han var i god form, nyforlovet og dansende, som man kan se på bildet øverst.


Jolo og bandet fremførte en rekke guddommelige og utopiske hits; Cuban Serum, Good Gracious, Tango on the Crest of Reality, hyllesten til Reidun Loge, samt utdrag fra Meldrøyeoperaen og Oslo City suite.

La det ikke gå et år til neste gang!

Adventskalender: 19. desember

Doris Days juleplate faller inn i genren koselig og uprovoserende med fine arrangementer. Kjente og ukjente sanger, "Let it snow", "Toyland", "Snowfall", "I'll be home for Christmas"... Kuriositet: "I've got my love to keep me warm" er med som bonusspor, og Doris brøler "but I can weather THE STOOOOORM!!!!" så man skvetter himmelhøyt etter å ha blitt dysset i søvn av de foregående låtene.